Historien om sigaretter i Norge

Nylig introduserte Snusbutikk sigaretter i sitt sortiment, og hvis vi skal selge et produkt, bør vi også kjenne til historien bak det. I denne artikkelen dekker vi alt du trenger å vite om sigarettens historie i Norge.

Sigaretter føyer seg inn i rekken sammen med varer som snus, vape, rulletobakk, skråtobakk og snuff. Vårt mål er å gi våre kunder et mest mulig dekkende tilbud av tobakksvarer på nett. Snusbutikk kan nå tilby et stort utvalg av forskjellige sigarettmerker og varianter fra diverse leverandører. Les videre for å finne ut mer om sigarettens lange og omdiskuterte historie.

Trykk her for å se hele vårt utvalg av sigaretter.

Tobakkens opprinnelse

Tobakken har hatt en viktig posisjon i menneskets kultur og historie. Spesielt i Sør-Amerika hadde tobakksplanten en sentral posisjon i samfunnet i flere hundre år. Allikevel kom ikke tobakken til Europa før på begynnelsen av 1400-tallet. Det var på den tiden at en portugisisk munk tok følge med Columbus på en av hans mange reiser. Under et besøk på Haiti fikk han åpnet øynene for tobakksplanten og det medisinske potensialet den bar på. Kort tid etter tok han med seg frø fra tobakksplanten tilbake til Lisboa, hovedstaden i Portugal. I årene som fulgte ble tobakksplanten svært populær på tvers av Europa, både som medisin og beroligende middel.

Et høyt forbruk til tross, tobakk ble raskt gjenstand for store diskusjoner og debatter om potensielle katastrofale konsekvenser for brukere og samfunnet generelt. Allerede på 1600-tallet ble tobakken offer for høylytt kritikk av blant annet kong James VI av Skottland og I England. I 1604 fordømte han bruken av tobakk gjennom et verk kalt «A Counterblaste to Tobacco», og advarte om negative konsekvenser som følge av tobakksbruk.

Selv om det allerede på den tiden ble vist bekymring for tobakkens uante konsekvenser, skulle det gå lang tid før kampen mot tobakken virkelig fant sted. I en årrekke ble til og med tobakksrøyking sett på som en positiv aktivitet som kunne forbedre livskvalitet og helse. Ikke før i 1948 kom den første studien som antydet en kobling mellom bruk av sigaretter og farlige sykdommer.

Til tross for slike advarsler ble sigaretten raskt populær i Norge. Tobakksproduktet ble nærmest et dagligdags syn i alle kriker og kroker av vårt langstrakte land fra 60-tallet og utover. Det var ikke uvanlig å røyke på kontoret, i bilen eller på restauranter og utesteder. På den tiden var det heller ikke uvanlig å røyke verken innendørs eller med barn i nærheten. Heldigvis endret dette seg, mye takket være røykeloven.

Visste du at frem til 1996 var aldersgrensen for å kjøpe sigaretter kun 16 år? Grensen ble i ettertid økt til 18 år, og har siden den gang stått på stedet hvil.

Røykeloven fra 1988

Allerede i 1988 ble den så kalte «røykeloven» introdusert som en del av tobakksskadeloven. Bestemmelsen omfattet et forbud mot røyking i bestemte omgivelser og områder. De følgende årene ble loven gjort mer og mer omfattende, og i 2004 kom bestemmelsen som skapte ramaskrik. Dagfinn Høybråten fra KrF sto som hovedansvarlig for det som ble sett på den strengeste endringen av røykeloven noen gang. Et forbud mot røyking på offentlige serveringssteder skulle tre i kraft i løpet av kort tid. Kritikken ble faktisk så ille at Høybråten mottok flere drapstrusler og måtte få politibeskyttelse i en lengre periode.

I ettertid har de fleste innforstått seg med at denne lovendringen var en positiv utvikling i kampen for folkehelsen. Men i 2017 brøt det igjen ut en politisk kamp mot tobakken. Med Bernt Høie i spissen skulle alt av tobakk, både snus og sigaretter, bli utformet med en standardforpakning. Selv om dette ikke ble like dårlig tatt imot som lovendringen i 2004, ble det fremdeles en heftig offentlig debatt.

Høie førte en intens kamp for standardiserte forpakninger, men likevel viste en studie fra 2021 at denne endringen ga liten eller ingen helsemessig gevinst for det norske samfunnet. Ifølge Folkehelseinstituttet har de standardiserte tobakksforpakningene hatt en svært liten innvirkning på snusbruken i Norge. Selv om forskerne hadde funnet en svak nedgang i antall røykere, kan ikke bakgrunnen for dette bekreftes. Og med det kan man heller ikke si med sikkerhet at de nye forpakningene har hatt en virkning.

Røykeloven lever fremdeles i beste velgående, men den praktiske effekten av den er kanskje ikke lenger like tydelig. Ifølge tall fra 2021 er det kun ni prosent av den norske befolkningen som røyker. Tallene viser også at de fleste som har stumpet røyken, har gjort det i fordel for snusen.

Sigarettens rolle i dag

Bruken av sigaretter har sunket betraktelig i løpet av de siste 20 årene. Det finnes flere årsaker til dette. Undersøkelser viser at snus er en av de viktigste verktøyene for å få folk til å slutte å røyke. Men til tross for dette ønsker myndighetene å strupe salget av snus.

Sigaretter er kanskje ikke like populære som før, men fremdeles finnes det mange trofaste brukere i Norge. Hvor vidt andelen nordmenn som røyker kommer til å avta med nye generasjoner er fremdeles uvisst. Tallene viser likevel at sannsynligheten er høy for at vi kan få en røykfri generasjon om ikke altfor lenge. Kanskje vil Høybråten en dag kunne feire slutten på sigarettens tilværelse – men ikke helt enda. I mellomtiden vil Snusbutikk fortsette å tilby sine kunder et utvalg sigaretter fra de mest kjente merkene på markedet.

Til slutt ønsker vi å presisere at Snusbutikk ikke anbefaler noen å begynne å røyke.

Handlekurv
Skroll til toppen