Nikotin: Historie, effekt, og alt du bør vite

Nikotin er noe de fleste snusbrukere kjenner godt til. Dessverre er det svært få som vet hva nikotin faktisk består av, hvor det kommer fra, og hvilken effekt det egentlig kan ha på kroppen. Vi gir deg en enkel gjennomgang.

For mer informasjon om snus, besøk vår informasjonsside.

---

Hva er nikotin?

Nikotin er et naturlig stoff som finnes i tobakksplanten med navn Nicotiana tabacum. Mengden nikotin avhenger av hvilken del av tobakksplanten bladene er hentet fra. Det er nikotin som gir snus og andre tobakksprodukter den kjente effekten, det lille kicket du kjenner i kroppen når du tar en snus under leppa.

I sin reneste form er nikotin en fargeløs, oljeaktig væske. Du finner faktisk også nikotin i enkelte vanlige matvarer som tomat, paprika, poteter og aubergine, men da kun i veldig små mengder med liten til ingen effekt. I dag brukes nikotin i snus for å gi brukeren et tilskudd av dopamin, og kontrolleres avhengig av mengden nikotin som tilsettes i produktet.

Historie: Fra urfolket i Sør-Amerika til kjemisk produksjon i Tyskland

Historien om nikotin starter hos urfolket i Sør-Amerika, som allerede hadde tatt i bruk tobakksplanten i hundrevis av år før europeerne ankom på 1400-tallet. Da europeerne dro hjem igjen, tok de tobakken med seg. En munk med navn Ramon, som var en del av Columbus’ ekspedisjon til Amerika, tok med seg tobakksfrø fra Haiti, også kjent som Hispaniola, tilbake til Lisboa i Portugal.

Tobakksplanten ble i første omgang betraktet som et legemiddel, ettersom urbefolkningen tilskrev den nærmest magiske helbredende egenskaper. Det var nettopp disse egenskapene som vekte interessen til den franske ambassadøren og vitenskapsmannen Jean Nicot.

På slutten av 1400-tallet oppdaget han tilfeldigvis planten under et opphold i Portugal, og tok den med seg hjem til Frankrike. Der tok historien en ny vending: Den franske dronningen Katharina de’ Medici led av alvorlig kronisk migrene og søkte hjelp hos Nicot. Jean, som i tillegg til å være vitenskapsmann også var botaniker, foreslo at dronningen skulle inhalere knuste tobakksblader gjennom nesen. Resultatet var kraftig nysing, og hodepinen forsvant kort tid etter. Fra da av fikk tobakken et solid rykte ved det franske hoffet som et mirakuløst helbredelsesmiddel.

Utover 1500-tallet ble tobakken raskt populær i flere samfunnslag i Europa. Den første versjonen av snus, i dag kalt snuff, dukket opp omtrent samtidig i Frankrike, der finmalt tobakk ble sniffet gjennom nesen. Dette var Europas introduksjon til et alternativ til tobakksrøyking.

I Skandinavia tok snusen sin helt egen form på tidlig 1800-tallet. Sverige ble særlig opptatt av den fuktige, porsjonsbaserte varianten vi kjenner i dag, og har siden blitt landet med høyest snusforbruk i verden. Det er liten tvil om at snus er en viktig del av den nordiske kulturen.

Selve nikotinet som vi kjenner det i dag, ble for første gang isolert kjemisk i 1828 av to kjemikere fra Tyskland. Siden den gang har forskningen på nikotin eksplodert, og i dag finner du stoffet i alt fra snus og sigaretter til nikotinplaster og nikotintyggegummi. Den siste utviklingen på området er produksjon av syntetisk nikotin. Syntetisk nikotin er rett og slett en kjemisk sammensatt erstatning for den naturlige nikotinen som kommer fra tobakksplanten. Denne «nye typen» nikotin har akkurat samme effekt på kroppen, men er fremstilt syntetisk i et laboratorium.

Effekten av nikotin på hode og kropp

Ved bruk av nikotinprodukter, for eksempel snus, tas nikotin opp gjennom munnslimhinnen og entrer hjernen i løpet av kort tid. Der setter det i gang frigjøring av dopamin, det samme signalstoffet som gir deg den gode følelsen etter en treningsøkt eller et godt måltid.

Det er dette som gir den typiske nikotineffekten; en kombinasjon av ro og skjerpet konsentrasjon. Mange beskriver det som at de blir mer fokusert, men samtidig slapper litt mer av. Det er denne effekten mange kan oppleve som vanedannende, eller avhengighetsskapende.

En nærmest konstant innførsel av dopamin skaper positive assosiasjoner, og er derfor ikke så enkel å kvitte seg med. Det krever viljestyrke og selvdisiplin å redusere inntaket av nikotin, og mangelen på dette kalles gjerne nikotinavhengighet.

På grunn av frigjøringen av dopamin i kroppen, opplever enkelte at matlysten ikke er like sterk når man snuser, da behovet for dopamin fra mat og diverse usunne matvarer erstattes med nikotin.

Nikotinavhengighet: Hva bør du vite?

Det er ingen hemmelighet at nikotin i enkelte tilfeller kan skape avhengighet. Det skyldes nettopp den påvirkningen fra dopamin som nevnt ovenfor. Bruker du nikotin regelmessig, venner hjernen seg raskt til det. Uten et jevnt inntak kan du fort kjenne på sug, irritabilitet eller konsentrasjonsproblemer.

Nikotinavhengighet utvikler seg på to forskjellige måter, og har både en fysisk og en psykologisk påvirkning. Den fremste årsaken til avhengighet er den fysiske avhengigheten, er kroppen tilpasset seg nikotininntaket og skaper en forventning om et jevnt inntak av ny nikotin. I tillegg har man den psykologiske avhengigheten som handler om vanedannelse, for eksempel den første snusen om morgenen, eller å ta seg en pris rett etter middag. For mange handler det også om tilgjengelighet, følelsen av snusboksen i bukselomma og noe som ligger under leppa store deler av dagen.

Det er likevel viktig å skille mellom nikotinets avhengighetsskapende egenskaper og de helseskadene som tradisjonelt forbindes med tobakk og nikotin. Mange av skadene som forbindes med nikotin kommer fra sigaretter, helt spesifikt selve forbrenningen av tobakken, ikke fra nikotinet i seg selv.

Abstinenser

Om nikotinnivået i kroppen reduseres, vil du kunne oppleve å kjenne på følelsen av abstinenser. Abstinenser er kroppens reaksjon på manglende inntak av nikotin. Dette resulterer ofte i symptomer som over gjennomsnittet sterkt nikotinsug, konsentrasjonsvansker, hodepine av varierende nivå, søvnproblemer og økt irritabilitet.

Abstinenser er typisk mest kraftig de første 24 timene og inntil den første uken er omme. I tiden etter vil de sterkeste reaksjonene avta, da nikotinen sakte men sikkert slipper taket.

Du kan lese mer om nikotinavhengighet og abstinenser i vår guide til å slutte å snuse.

Hvor mye nikotin får du i deg med snus?

Snus i porsjon leverer nikotin sakte og jevnt gjennom slimhinnen i overleppen. En vanlig porsjon frigir nikotin over ca. 20–60 minutter, avhengig av produktet og deg som bruker.

Nikotinstyrken i snus angis i milligram per gram (mg/g). Lette varianter ligger rundt6 mg/g, mens sterkere produkter kan ha et nikotininnhold godt over 20 mg/g. Du kan lese mer om snus styrke og nikotin her. Dersom du ønsker å unngå nikotin fullstendig, finnes det fremdeles et bredt utvalg av nikotinfri snus som et effektivt substitutt til snus med nikotin.

Nikotin har en lang og spennende historie, og er i dag et av de mest studerte stoffene i verden. Enten du er en flittig snusbruker eller bare litt nysgjerrig, kan det være nyttig å vite litt om hva nikotin faktisk er og hva det gjør. På den måten kan du ta mer informerte valg, og bedre forstå produktene du bruker.

Kilder: https://sml.snl.no/nikotin